Kraftplanlegger Øivind Blix (38) jobber med å finne løsningene som fortsatt ikke finnes.
Sanden er i ferd med å renne ut. Valgene som tas nå får varige mén. En kraftnettplanlegger skal etter beste evne få en oversikt over den fremtidige etterspørselen for elektrisk energi, og bygge ut kraftnettet deretter.
– Vi sitter med monopol, vi som eier nettet. Derfor er vi vårt samfunnsansvar bevisst. Vår oppgave blir å legge til rette for at det skal kunne tas smarte og grønne valg. Vi må med andre ord se inn i glasskulen. Det betyr at når vi foretar investeringer, så skal vi prøve å ta hensyn til det ukjente som ligger foran oss. Det er store og dyre investeringer med en tidshorisont på 50–60 år, sier Øivind Blix.
Se alle våre ledige stillinger her
Fremtid med forandring
38-åringen har el i blodet. Han er utdannet sivilingeniør elkraft, og kommer fra Hammerfest – byen som fikk de aller første elektriske gatelysene i Nord-Europa, så langt tilbake som i 1891.
Nå er det imidlertid fremtiden som står i fokus.
– Det er mye spennende som skjer fremover. Utbyggingen må ligge et hestehode foran. Klima- og miljøfokuset er for alvor satt på dagsordenen, og behovet for å redusere lokale utslipp har blitt sterkere. Utbyggingen av det eksisterende kraftnettet er en forutsetning for at vi skal lykkes med elektrifiseringen av transportsektoren. Visse krav må innfris for at biler og busser, ferger og tog skal kunne drives av strøm, fastslår kraftnettplanleggeren.
– Hvordan tar man fatt på en slik utfordring?
– Vi benytter ulike verktøy for å innhente data vi kan støtte oss på. Tall knyttet til demografi kan fortelle oss om bosettingsmønster og befolkningsutvikling. Det er ikke gitt at flere folk er synonymt med større bilpark. Kanskje vil det være både en trend og en nødvendighet at det stilles krav til et bredere kollektivtilbud, sier Blix.
Et puslespill av faglige utfordringer
Øivind har gått fra å jobbe med prosjektering av litt mindre og konkrete saker, som utbygging av boligfelt og nye næringsbygg, til å dimensjonere for fremtidens energibehov.
– Det er mange ting som skal tas hensyn til, og vi må jobbe prosjektbasert og tverrfaglig.
Daglig må han forholde seg til et komplekst nettverk bestående av ulike aktører, fra kommuner til store industrikunder.
– En kommunes arealplan avgjør hvilke områder som er satt av til næringsutvikling. Industrikunder deler sine planer om etablering og utbygging.
Det er betyr et puslespill av faglige utfordringer.
– Jeg gjennomfører både tekniske og økonomiske vurderinger, alt fra enkle beregninger til kompliserte nettanalyser for å besvare spørsmål om hvorvidt det er nødvendig med ny produksjon og/eller nye uttak, forklarer han.
Derfor er han stolt og glad over rollen sin i Arva.
– Mye av det som gjør jobben min så spennende, er det faktum at jeg føler at jeg er med og påvirker. Arva er en offentlig aktør som spiller en viktig rolle i samfunnsutviklingen. Vi sitter på beslutningstakersiden. Beslutningstakeransvaret ligger hos oss. Det kjennes på kroppen.
